Jakten på mandel­­poteten

Skrevet av Eli Marie Stavlund

Ødegård Poteter, innkjøring. Åpent utsalg.

«Det var helt tilfeldig at jeg oppdaget det. Var på reinsdyrjakt med gutta oppe i Skjåk i fjor – vi er tre fettere som drar dit hvert år – og da så jeg det lille skiltet i veikanten. Jeg svingte inn til venstre, og måtte tute da jeg parkerte bilen for å få oppmerksomheten til paret som gikk og høstet i åkrene. Så dukket Ola, han som eier gården, opp. Han skrøt fælt av varene sine, og mente at selveste Brimi hadde kalt dem for Norges beste samme år. Da må man jo bare tro på det. Jeg kjøpte med meg et par sekker hjem til privat bruk, og han hadde rett: de var rett og slett himmelske. Jeg kan med hånden på hjertet si at Ola Sylfest Ødegård i Nordberg har Norges beste mandelpoteter.»

– Tore Pedersen

**På kjøkkenet.** Tore Pedersen i sitt rette element. Foto: Martine Haugland

Tore Pedersen er kjøkkensjef om bord på Color Magic. Allerede for 26 år siden – i 1977 – startet han som påskevikar på skipet Venus, og har i ettertid vært innom skip som Kronprins Harald, Silvia Ana, Christian IV, Petter Wessel, Ragnhild, Color Fantasy og nå til sist Color Magic. Lidenskapen til Tore er å finne de gode råvarene. De med identitet.

**Norges beste.** Ned til venstre for dette skiltet, finner du de berømte mandelpotetene. Foto: Privat.

**Visste du at ...**
Forskjellen mellom en vanlig mandelpotet og en fjellmandelpotet er at fjellmandelen dyrkes over 450 meter over havet. Da er de etter sigende enda mindre. Og bedre. Kilde: Ola Sylfest Ødegård.  

Ødegård Poteter. I Ottadalen i Skjåk, rett ved den laftede tømmerkirken, Nordberg, fra 1864, finner vi Ola og Lena Ødegård. Her bor de med sin ti år gamle attpåklatt, Brynhild, og 70 mål med poteter. Det er her de dyrker, høster, håndsorterer, pakker og leverer mandelpoteter – eller fjellmandelpotet som det faktisk er, på grunn av høyden de er dyrket i.

Norges Sahara. I løpet av hele 2015 ble det målt kun 250 mm nedbør på gården til Ola og Lena. Det tørre klimaet sammenlignes faktisk med Sahara, og er hovedårsaken til at Skjåk nesten kan regnes som mandelpotetens hovedstad. For mandelpoteten er vanskelig, og krever et ekstremt tørt klima. Men det er ikke bare klimaet som gjør at selveste Arne Brimi omtaler nettopp Ola Sylfest Ødegård sine mandelpoteter som Norges beste.

– Hehe, ja, vi leverer til Arne Brimi, humrer Ola. Han kommer hit og henter dem selv. Skal du ha de beste potetene, skal du kjøpe dem hos Ødegård, sier han. Det sier litt om kvaliteten vår.

– Det er flere grunner til at våre poteter er så fulle av smak, fortsetter bonden. Vi har for eksempel sandjord fra den naturlige skapelsen av, og det gir den helt riktige konsistensen. Også tenker mange for mye på volum. De tenker at jo større poteter, jo bedre – og så gjødsler de deretter. De største blir til og med plukka først i butikken. Men det er jo ikke riktig – det betyr jo bare at de har vokst for fort, og at de består av for mye vann. Det gjør dem ganske smakløse. Hos oss gjødsles det minst mulig. De minste er rett og slett best. På samme måte som den minste reddiken – og tomaten – er bedre enn den store.

Har du forresten hørt ordtaket «De dummeste gårdbrukerne har de største potetene»?

Lyst til å reise på et 2-døgns Cruise til Kiel? Klikk her.

«En potetåker skal høstes på gult og modent gress. Høster du på grønt gress er ikke potetene modne, og det gir dårlig kvalitet og lagringsevne. Nei, en potet er ikke bare en potet.»

Ola Sylfest Ødegård

**Familien Ødegård sorterer og pakker poteter.** Foto: Privat.

Verden er liten. For da Ola og Tore hadde snakket litt sammen viste det seg at Ola var en ivrig reisende med Color Line. Faktisk har han vært med over til Kiel hele 30 ganger, med både venner og familie – rett og slett for å få en pause fra bondelivet. Og sist desember da han, Lena og Brynhild var om bord, fikk de seg en hyggelig omvisning av Tore selv.

– Ja, da var det trivelig, minnes Ola. Vi dro på et ekte førjulscruise – kombinerte det med et par dager i Kiel for å oppleve julemarkedet og CITTI-Markt. Vi pleier å gjøre det, for jeg liker ikke så godt å fly. Skip er et flott alternativ. På overfarten fikk vi komme back stage på kjøkken og bakrom. Det var så flott, og for en trivelig betjening! Meget imponerende, sier han og avslutter:

– Min aller første reise var med Jahre Line og Kronprins Harald i 1977. Jeg var bare 18 år. Da kan du vel regne ut hvor gammel jeg er?

Tilbake i Oslo. Tore kunne ikke slå fra seg tanken om mandelpoteten, tanken om at gjestene om bord skulle snytes for opplevelsen. Den kvaliteten. Den smaken. Han jobbet intenst for å få godene levert også i større skala, men det var ikke bare enkelt å fikse en så stor mengde fra en lokal leverandør uten distribusjonsledd. Men når vilja er våken ordner det meste seg, og i 2015 leverte Ola og Lena to tonn poteter til Color Line – håndplukket og sortert på bånd, helt uten mellomledd. Foruten om Bring som hentet pallene på gården og kjørte dem alle de 37 mila til Oslo.

– Det var godt å få det på plass, og jeg er så glad for at gjestene mine har fått oppleve dem. I år har det regnet veldig mye, og den årlige forsyningen er veldig væravhengig, men jeg håper på en like stor leveranse når potetsesongen er i gang igjen.

– Det er jo den evige kampen ikke sant? Jakten på de gode råvarene.

For Tore jakter alltid. Det er denne historien et godt og ikke minst hyggelig eksempel på. Men kortreist og lokale råvarer er ikke alltid like enkelt med det store volumet Color Line har behov for. Derfor er identitet – det å kunne spore og kjenne til kvaliteten i råvarene sine – vel så viktig.

– Ja, identitet er så viktig. Jeg tror det i bunnen hos alle ligger et behov for å jakte og sanke egne råvarer. Tenk på den gode følelsen når multene er i hus, og blåbærsyltetøyet er på glass eller i fryseren. Egentlig er dette en ulogisk god følelse, for det er enklere – og ofte billigere – å kjøpe ferdig. Men det nest beste, når man ikke kan være selvberget, er å i alle fall kjenne opphavet til råvarene sine, og i sum tror jeg det handler om å unngå fremmedgjøring. At man kan identifisere seg med hele produksjonskjeden. På den måten kan man garantere for kvaliteten også.

Tomt til jul. Også hjemme i Nordhordaland hadde Tore sine private distribusjonsproblemer. Da det nærmet seg julen 2015, begynte nemlig de to sekkene han hadde kjøpt med seg hjem fra jakta, å bli tomme.

– Jeg nevnte for kona at jeg ville kjøpe noen sekker til fra Ødegård. Tenkte faktisk på å kjøre opp dit bare for å hente, eller få ham til å sende som Norgespakke. Kona mente jeg var gal – en mandelpotet er en mandelpotet, sa hun. Og det var jo litt overdrevet – jeg var enig i det – så det ble med tanken. Men så gikk vi tomme da, rett over jul, og kona kjøpte noen mandelpoteter på den lokale butikken. Så sitter hun ved middagsbordet, tar en bit av poteten, og sier: «Tore, nå forstår jeg. Kanskje du burde be ham sende noen poser med posten likevel?»

**Enkel purè  av fjellmandelpotet:**
* Skrell potetene mens de er rå 
* Kok opp i vann, trekk til side straks det koker
* La dem stå i vannet i 20 minutter 
* Sil av vannet, og la potetene dampe seg litt tørre (ca. fem minutter) 
* Knus potetene med en visp eller tresleiv, spe med like deler smør og olivenolje til passe konsistens.
**Tores favoritt: Potetsalat av fjellmandelpotet:**
* Vask potetene grundig (skal ikke skrelles) 
* Kok opp i lettsaltet vann, trekk til side straks det koker
* La potetene tørke i 20 minuttter, og sil av 
* La potetene kjøne til romtemperatur 
* Skjær potetene i grove biter

*Dressing:*
* 2 egg 
* 1 ts salt 
* Saften av ½ sitron 
* 1 ss sylteagurk (1 mellomstor sylteagurk) 
* 1 ss grov sennep 
* Blend alt med stavmikser, spe med en halv liter rapsolje 
* Bland dressingen med potetene før servering. La gjerne potetene være litt lune.