På kontrollrommet

Skrevet av Martine Haugland

Martine Haugland

Omgitt av knapper, spaker og skjermer. Vi besøkte kontrollrommet om bord på Color Fantasy og tok en prat med maskinistene.

– Akkurat nå er skipet i standby og alle er på vakt. Vi er ekstra årvåkne til feil-alarmene som kan oppstå i denne perioden, forklarer maskinsjef Roar Tverberg.

Color Fantasy ligger til kai i Kiel. Roar sitter i en stol foran et panel av knapper, spaker og skjermer som han følger nøye med på.

**Konsentrasjon.** Roar Tverberg har vært maskinsjef på Color Fantasy siden 2006. I bakgrunnen er sjefselektriker Åsmund L. Kristensen. Foto: Martine Haugland

En alarm går, men det er ingen fare forsikrer maskinsjefen.
– Det går en del alarmer, det følger med når vi er i standby.

**Knapper.** Foto: Martine Haugland

Ved siden av ham sitter sjefselektriker Åsmund L. Kristensen. Han har ansvaret for det elektriske anlegget om bord.

– Drift, vedlikehold og sikkerhet. Jeg passer på at alt er i orden til en hver tid. Det er mye variasjon i arbeidet, forteller han.

**Utstyr.** Maskinistene bruker UHF-radio til å kommunisere med de ansatte i de andre avdelingene om bord. Foto: Martine Haugland

– Jeg er mye ute og farter og jobber vel stort sett på hele skipet. For eksempel kan det være at jeg får en telefon om at kjøleskapet på kjøkkenet er defekt, fortsetter sjefselektrikeren.

**I arbeid.** Totalt jobber det 24 ansatte inkludert lærlinger i avdelingen. Foto: Martine Haugland

– Vi har veldig gode sikkerhetsmessige rutiner. Sikkerhet, helse og miljø er i høyfokus. Color Fantasy har ikke kansellert en eneste seiling på 12 år, det sier vel sitt, legger førstemaskinist Marius Slettingdalen til og smiler.

Han har avdelingsansvar og ansvar for drift, vedlikehold og reparasjon av maskineriet og de tekniske systemene om bord.

**Førstemaskinist.** Marius Slettingdalen har vært ansatt som førstemaskinist siden 2008. Foto: Martine Haugland

– Det skjer noe hele tiden egentlig, jobben min er sjelden kjedelig. Jeg trives veldig godt og jeg har lav puls når jeg er på jobb, noe jeg liker. Vi har et veldig godt arbeidsmiljø i avdelingen, sier Marius.

– Jeg bestemte meg tidlig for at jeg ville jobbe om bord på et skip. Den første gangen jeg dro til sjøs var i 1992, da var jeg bare 16 år. Jeg jobbet som jungmann på dekk på en seilbåt. Det gode arbeidsmiljøet om bord ga et bra inntrykk, jeg ble veldig godt ivaretatt. Samholdet mellom de ansatte var helt unikt. Det er den følelsen jeg ønsker å gi videre til de nyansatte om bord i avdelingen vår.

Førstemaskinisten tar en slurk av kaffekoppen og signerer et skjema. Marius er på jobb i tre uker i strekk og og har tre uker avspasering etterpå.
– Det gir meg en stor frihet. Når jeg reiser hjem kan jeg koble helt av sammen med familien min.

– Har du en funfact om deg selv?

– Haha, hm. Kanskje. La meg tenke litt. Jo, jeg har en! Jeg traff samboeren min om bord på et crusieskip i Karibien for 13 år siden. Hun hadde akkurat vært på en reise i Miami, og noen av vennene hennes anbefalte henne å ta en tur med skipet før hun reiste hjem. Hun var passasjer, jeg var på jobb, så muligens var det litt «not allowed», men i dag er vi samboere og har to barn, bil og hele pakka. Du kan si at det ble en fulltreffer, sier han og ler.

**Hva er ...** Jungmann? En betegnelse på det som tidligere var en stillingstittel i en skipsbesetning. Tre års fartstid som dekksgutt ga rett til å mønstre som matros. Jungmann var det andre trinnet.