Ung og Fremadstormende

Skrevet av Eli Marie Stavlund

Sist jeg reiste med Color Line på cruise, var jeg så heldig å få være med opp på broen. Eller det vil si – jeg begynner å bli ganske husvarm der nå, men det er alltid litt spesielt å sitte i kapteinens stol å skue utover det åpne havet. På samme måte som Anders Backe satt der da han fikk leke kaptein på reisen mot det største lyspunktet, og utvekslet mer eller mindre viktig kunnskap med både kaptein og overstyrmann.

Noe annet gromgutten fra Vikersund fikk gjøre, var å gi tyfonen tre korte støt da kapteinen manøvrerte skuta ut fra Kiel. Og nettopp det fikk meg til å tenke: Jeg ser disse skipene hver dag. Jeg sitter ofte på soldekk og nyter utsikten. Og jeg blir stadig dratt ut av min egen tankeprosess når tyfonen – eller skipshornet, signalhornet og til og med tuta (som Anders Backe kalte den, før han lærte bedre) – tuter tre ganger i over 143 desibel, når skipet bakker ut fra havna i Oslo. Hvorfor tre ganger? Hvorfor én gang? Hvorfor korte, hvorfor lange? Kanskje ikke det dypeste spørsmålet, men likevel godt å vite – jeg møtes jo med disse skipene hver dag.

Så, da jeg nok en gang fikk komme på besøk for å stimulere nerden i meg ved å nesten-trykke på alle knappene, sørget jeg for å få litt innsideinformasjon om denne tyfonen. Kapteinen – Svein Ove Trondsen – møtte meg med sitt sedvanlige smil og henviste meg raskt til gutten han omtalte som «Ung og Fremadstormende». Eller 2. styrmann Anders Olsen som han egentlig heter. Det er ikke dårlig, Anders! Om noen år er det antageligvis denne «Ung og Fremadstormende» – heretter kaldt U&F – som styrer skuten, men denne dagen stilte han seg til min disposisjon. Her er hans forklaring på hva skipene prøver å kommunisere, hver gang de uttaler disse for meg, etterhvert så kjære tonene:

Langt støt annenhvert minutt. – Vi har jo VHF`en i dag, så ute på det åpne hav, der det er mye plass, er ikke tyfonen like nødvendig. Men det aller viktigste å vite, er at med en gang vi er i trafikkerte områder og på trangt farvann – med nedsatt sikt (under én nautisk mil) – da må vi gi lyd i hornet. «Hør, hør, her kommer jeg!» Vi setter monitoren på 120 sekunder og sørger dermed for at tyfonen – både akterut og forrut – avgir et langt støt hvert andre minutt.

**VHF står for** «Very high frequency» (av elektromagnetiske bølger), og er en radio som brukes til kommunikasjon på sjøen. Det sies at rekkevidden er like lang som øyet kan se – eller ca. 20–40 nautiske mil (40-70 km). VHF er godt egnet i Norge, ettersom radiosignalene kan reflekteres av fjell. VHF har flere ulike kanaler, og nr. 16 er primært til nød og viktige samtaler.

Fem korte støt. – Når vi ankommer en plass med masse småbåter, der det skjer mye – som for eksempel ute på Oslofjorden, i Drøbakssundet - er det viktig å få masse oppmerksomhet. Regelen er fem korte støt. Da roper regelrett skipet «VIK UNNA!» De fleste småbåtene vet sikkert ikke hva fem korte støt betyr eksakt, men det er ingen tvil om at de hører det, at de forstår at det kommer et stort skip. Da gjør de nettopp det vi ønsker – viker unna.

Seks lange og to korte støt. – Når vi hilser på skip, blir det en del tuting frem og tilbake. Først gir vi fra oss tre lange støt, for å si hei. Så gir det andre skipet fra seg tre lange støt, for å si hei tilbake. Så gir vi ett kort støt for å si at vi har mottatt deres hils, før de gjør det samme. Det blir tilsammen seks lange og to korte støt. «Hei, hei, mottatt, mottatt.»

**Ung og Fremadstormende** 2. styrmann Anders Olsen sitter godt i kapteinstolen.

– Ellers er det de standardlydene som er mer proforma, enn viktig for sikkerheten. Med mindre det er tåke og dårlig sikt selvfølgelig, da er det veldig nødvendig – og påbudt – å benytte tyfonen. Det er vår kommunikasjon med alle rundt oss.

Vil du reise på Cruise til Kiel? Klikk her.

U&F avsluttet den hyggelige samtalen med å informere oss om de vanligste og mest dagligdagse lydene:

Ett kort støt. «Jeg forandrer kurs til styrbord.»

To korte støt. «Jeg forandrer kurs til babord»

Ett langt støt. «Nå er jeg på vei ut fra havna. Jeg drar!» Denne kan også benyttes når vi runder et hjørne med dårlig sikt. Da skal den motgående båten gi et langt støt tilbake for å signalisere at det er mottatt.

Tre korte støt: «Nå bakker jeg ut fra havna». I det vi snur mot babord, er det to korte støt igjen.

To lange støt etterfulgt av ett kort støt. «Jeg går forbi på din styrbord side.»

To lange etterfulgt av to korte. «Jeg går forbi på din babord side.»

Et langt støt, et kort støt, et langt støt og et kort støt. «Mottatt og forstått» – som svar på jeg går forbi på din styrbord/babord side».

**Visste du at ...** I følge Internasjonal maritim organisasjon er minimumskravet for høyden på tyfonen – på skip over 200 meter – 143 desibel, målt én meter unna tyfonen. Kilde: Anders Olsen.

Så da gjensto det bare å takke for meg, ønske U&F lykke til på veien mot kapteinyrket og rusle på land igjen før skipet avga sine tre korte støt og nok en gang forlot havnen.

Nå krysser jeg fingrene for at jeg husker alt dette neste gang jeg er på havet. Kanskje er jeg blitt en slags skipshvisker. Kanskje ikke.